Sukkerskrubb, saltskrubb, kaffeskrubb, eksfolierende dusjprodukter: de føles enkle å lage og er tilfredsstillende å bruke, og derfor starter så mange små merker med dem. Men testing av kroppsskrubb er ikke enklere enn testing av en krem. En skrubb kombinerer slipende partikler, oljer, ofte tensider og noen ganger vann, og den brukes på et vått bad med våte hender. Denne veiledningen forklarer hva en eksfoliator trenger før du selger den i EU, og hvor skrubber oftest går galt.
Innhold
- Kort svar
- Hva regnes som en kroppsskrubb?
- Valg av eksfolierende partikler
- Trenger skrubber en challenge-test?
- Mikrobiologisk kvalitet på den ferdige skrubben
- Hva en stabilitetstest kontrollerer i en skrubb
- Emballasje: krukker, tuber og pumper
- Hudtoleranse og påstanden “mild”
- Parfyme, eteriske oljer og farge
- Sjekkliste for merking av skrubber
- Vanlige feil med skrubber
- Testplan i praksis
- Ofte stilte spørsmål
- Hovedpunkter
Kort svar
Hver kroppsskrubb som bringes i omsetning i EU, trenger en signert CPSR, en produktinformasjonsfil og en CPNP-notifikasjon, uansett størrelse eller batch. Dataene bak den omfatter vanligvis en stabilitets- og kompatibilitetstest (partikler, tekstur, farge, parfyme, emballasje) og en kontroll av mikrobiologisk kvalitet. En challenge-test forventes når formuleringen inneholder vann eller kan ta opp vann under bruk, og en skrubb som ser “tørr” ut, kan ofte det. Selve slipemidlet må velges med omhu, fordi EU begrenser mikroperler av plast.
Hva regnes som en kroppsskrubb?
Kroppsskrubber, fotskrubber, leppeskrubber, eksfolierende dusjprodukter, eksfolierende såper og polerende salt er alle kosmetikk: produkter som påføres huden for å rense eller pleie den. De kommer i tre vanlige formater:
- Oljebaserte skrubber: sukker eller salt suspendert i oljer og smør, vanligvis solgt i krukker.
- Emulgerte skrubber: en krem- eller gelbase som inneholder vann pluss partikler.
- Tensidskrubber: en vaskebase med partikler, som skylles av i dusjen.
Formatet avgjør den mikrobiologiske risikoen, så identifiser det først.
Les også Testing av hårfarge: hva EU krever før du selger
Valg av eksfolierende partikler
Partiklene er hjertet i produktet, og de regulatoriske og sikkerhetsmessige spørsmålene begynner der.
- Ingen mikroperler av plast. Forordning (EU) 2023/2055 begrenser syntetiske polymermikropartikler. For mikroperler som brukes til å eksfoliere, polere eller rense har begrensningen gjeldt siden forordningen trådte i kraft i oktober 2023, og overgangsperiodene for andre bruksområder er annerledes. Sjekk de nøyaktige datoene for din produkttype i forordningen.
- Naturlige og mineralske alternativer som sukker, salt, kaffe, malte skall eller frø, leire, pimpstein, jojobaestere eller cellulose er de vanlige alternativene. De er ikke automatisk milde.
- Partiklenes form og størrelse har betydning. Fine, avrundede partikler polerer huden. Skarpe, uregelmessige fragmenter fra knuste nøtteskall eller fruktstener kan skrape og kan være uegnet for ansikt, lepper eller skadet hud.
- Kilde og renhet. Malt plantemateriale kan inneholde støv, muggsporer, rester av sprøytemidler eller spor av tungmetaller, så be om et analysesertifikat for hver batch.
Trenger skrubber en challenge-test?
En challenge-test viser at bakterier og sopp ikke kan formere seg i produktet i løpet av levetiden. Mikroorganismer trenger vann, så svaret avhenger av formatet:
- Emulgerte skrubber og tensidskrubber inneholder vann og trenger nesten alltid en challenge-test etter ISO 11930.
- Vannfrie skrubber av olje og sukker kan dokumenteres som lav mikrobiologisk risiko etter logikken i ISO 29621, men bare hvis formuleringen virkelig ikke inneholder fritt vann.
- Skjult vann endrer dette. Hydrolater, aloe, fruktpuré, honning, planteekstrakter i vann eller glyserin og fuktige ingredienser som ferskt kaffegrut tilfører alle vann.
Under bruk øker risikoen igjen: kundene dypper våte fingre i en åpen krukke i dusjen. Selv en oljebasert skrubb kan ta opp vann og forurensning, og derfor ser vurdereren på emballasjen og bruksanvisningen i tillegg til formuleringen. Veiledningen vår om challenge-testen forklarer metoden og kriteriene.
Mikrobiologisk kvalitet på den ferdige skrubben
Uavhengig av format må det ferdige produktet være fritt for skadelige mikroorganismer. En test av mikrobiologiske spesifikasjoner rapporterer vanligvis totalt aerobt kimtall, gjær og muggsopp og fravær av spesifiserte organismer som Pseudomonas aeruginosa, Staphylococcus aureus, Escherichia coli og Candida albicans. Den viser også om råvarene, utstyret og fyllingen er rene. Naturlige partikler fortjener spesiell oppmerksomhet fordi de bringer med seg sin egen mikrobielle belastning.
Les også Testing av body lotion: hva hånd- og kroppskrem trenger før salg
Hva en stabilitetstest kontrollerer i en skrubb
Skrubber er fysisk ustabile produkter av natur, med faste stoffer i en flytende eller halvfast base. En stabilitetsplan ser vanligvis på:
- partikler som synker til bunnen eller flyter opp til toppen, og om en rask omrøring gjenoppretter produktet;
- oljeseparasjon og et lag med olje på overflaten;
- sukker eller salt som løses opp i eventuelt vann i formuleringen, noe som endrer teksturen og kan gi krystallvekst;
- endringer i farge og parfyme ved høy temperatur og i lys;
- oksidasjon av oljer og smør, med lukt som det første tegnet;
- smelting, herding eller klumping av smørbaserte skrubber ved varm eller kald lagring og transport.
Resultatene underbygger holdbarheten og perioden etter åpning som trykkes på etiketten.
Emballasje: krukker, tuber og pumper
En skrubb oppfører seg ulikt i hver pakning, så test den i beholderen kundene vil motta. Brede krukker innbyr til fingerkontakt og vann. Pumper og tuber beskytter formuleringen bedre, men kan tette seg med store partikler. Eteriske oljer og enkelte oljer kan myke opp plastinnlegg og lokkpakninger, og glasskrukker i dusjen reiser et sikkerhetsspørsmål som er verdt å si tydelig fra om i bruksanvisningen. Oppbevar stabilitets- og kompatibilitetsdataene for hver pakningstype i filen.
Hudtoleranse og påstanden “mild”
Fysisk eksfoliering fjerner det ytre laget av døde hudceller, og overdreven bruk eller feil partikkel kan gjøre huden rød og øm. Eksfoliatorer med syrer som AHA eller BHA legger til en kjemisk effekt som vurdereren må evaluere med hensyn til konsentrasjon og pH. Hvis du vil si “mild”, “for sensitiv hud” eller “dermatologisk testet”, underbygg påstanden med data: en 48-timers lappetest gir dokumentasjon på den ferdige formuleringen og passer inn i sikkerhetsvurderingen når studiedesignet tillater det. Påstander krever dokumentasjon etter forordning (EU) nr. 655/2013.
Les også Sikkerhetstesting av leppepomade: hva leppeprodukter trenger før salg
Parfyme, eteriske oljer og farge
Skrubber er ofte sterkt parfymert. Parfymeallergener må oppgis på etiketten når de er til stede over grenseverdiene i kosmetikkreglene, og forordning (EU) 2023/1545 utvider listen med overgangsdatoer for nye og eksisterende produkter. Sitrusoljer kan være fototoksiske, noe som har betydning når en skrubb brukes før soleksponering. Fargestoffer må være tillatt for den tiltenkte bruken, og noen kan farge huden, fugene eller håndklær.
Sjekkliste for merking av skrubber
- INCI-ingrediensliste, inkludert botaniske navn på plantepartikler.
- Navn og adresse til den ansvarlige personen i EU, nominelt innhold og batchnummer.
- Symbol for holdbarhet etter åpning eller en dato for minste holdbarhet, basert på stabilitetsdataene dine.
- Forsiktighetsregler: unngå øynene, ikke bruk på ødelagt hud, lappetest ved sensitiv hud, og ikke bruk glasskrukke i dusjen der det er relevant.
- Funksjon: “kroppsskrubb” er greit; påstander om anticellulitt eller slanking krever reell dokumentasjon.
Vanlige feil med skrubber
- Å behandle en oljeskrubb som “vannfri” mens man tilsetter honning, hydrolat eller aloe.
- Å bruke knuste skall i ansiktet eller på leppene.
- Å hoppe over stabilitet fordi oppskriften fungerte hjemme i fjor vinter.
- Å love en holdbarhet som oljene ikke kan støtte.
- Å ignorere det våte badet når man velger pakningen.
Testplan i praksis
- Klassifiser formatet: oljebasert, emulgert eller tensidbasert.
- Kontroller at de eksfolierende partiklene ikke er mikroperler av plast, og be om data fra leverandøren.
- Utfør kontrollen av mikrobiologisk kvalitet på det ferdige produktet.
- Legg til en challenge-test hvis formuleringen inneholder eller kan ta opp vann.
- Kjør stabilitet i den endelige emballasjen.
- Vurder en lappetest for påstander om sensitiv hud.
- Samle alt i PIF, be om CPSR og notifiser i CPNP.
Ofte stilte spørsmål
Trenger en sukkerskrubb en challenge-test?
Ikke nødvendigvis. En virkelig vannfri skrubb av sukker og olje kan dokumenteres som lav risiko. Hvis formuleringen inneholder vann, en vannholdig ingrediens eller et emulgatorsystem, forventes vanligvis en challenge-test.
Kan jeg bruke mikroperler i en skrubb?
Nei, ikke syntetiske mikroperler av polymer. Bruk naturlige eller mineralske partikler, og sjekk det nøyaktige tidspunktet og omfanget i forordning (EU) 2023/2055.
Hvor lenge holder en kroppsskrubb?
Det avhenger av oljene, partiklene, vanninnholdet og emballasjen. En stabilitetstest gir dokumentasjonen for holdbarheten og perioden etter åpning.
Hovedpunkter
- En skrubb trenger hele dokumentasjonspakken: CPSR, PIF og CPNP-notifikasjon.
- Vann, selv i små mengder, avgjør om en challenge-test er nødvendig.
- Velg naturlige partikler med omhu; mikroperler av plast er ute.
- Stabilitet i den virkelige pakningen beskytter tekstur, holdbarhet og omtalene dine.