Påstandsforordningen for kosmetikk 655/2013: de 6 felles kriteriene

“Hypoallergen”, “dermatologisk testet”, “parabenfri”, “reduserer rynker”: hver kosmetikk sier noe om seg selv. Påstandsforordningen for kosmetikk, kommisjonsforordning (EU) nr. 655/2013, forklarer når en påstand er akseptabel. Den inneholder ingen liste over godkjente ord. I stedet setter den seks felles kriterier som hver påstand må oppfylle, og denne guiden viser hvordan du bruker dem på din egen emballasje, nettside og sosiale medier.

Kort svar

Forordning (EU) nr. 655/2013 setter seks felles kriterier for kosmetiske påstander: overholdelse av regelverket, sannferdighet, dokumentasjon, ærlighet, rettferdighet og informerte valg. En påstand kan bare brukes hvis den oppfyller alle seks. Den ansvarlige personen må ha dokumentasjon for hver påstand i produktinformasjonsfilen, og forordningen gjelder enhver påstand, på etiketten, i reklame, på en nettside eller i sosiale medier. Den støtter artikkel 20 i forordning (EF) nr. 1223/2009, som forbyr villedende påstander. Den har gjeldt siden 11. juli 2013.

Hva regnes som en påstand?

En påstand er enhver tekst, ethvert navn, varemerke, bilde, figurativt eller annet tegn som antyder at produktet har bestemte egenskaper eller funksjoner. Det omfatter åpenbare utsagn som “gir fukt i 24 timer”, men også ord i produktnavnet, ikoner, før-og-etter-bilder, “fri for”-utsagn og innlegg fra influensere som du kontrollerer eller godkjenner. Forordningen ser på budskapet som oppfattes av den gjennomsnittlige sluttbrukeren, som antas å være rimelig godt informert, oppmerksom og forsiktig, ikke på det du mente å si.

Les også Anti-aging-påstander på kosmetikk: slik holder du deg innenfor reglene

Kriterium 1: overholdelse av regelverket

Påstanden må ikke antyde at et produkt er autorisert eller godkjent av en myndighet, fordi kosmetikk ikke godkjennes før salg. En påstand bør heller ikke fremheve som en spesiell egenskap noe som loven allerede krever. Å si “inneholder ingen forbudte stoffer” eller “oppfyller EUs regler” som salgsargument er generelt ikke akseptabelt. Hvis du påstår at en ingrediens er til stede, må ingrediensen selv være lovlig i kosmetikk, og påstanden kan ikke antyde at produktet behandler, kurerer eller forebygger sykdom, fordi det flytter det mot legemidler.

Kriterium 2: sannferdighet

Hvis en påstand sier at et produkt inneholder en ingrediens, må ingrediensen faktisk være i formelen. Et produkt beskrevet som “med arganolje” trenger arganolje i en meningsfull rolle, ikke som spor. Hvis påstanden gjelder en ingrediens, må også fordelene som antydes for det ferdige produktet, ha støtte, fordi en effekt av en råvare ved den testede konsentrasjonen ikke automatisk overføres til en formel som bruker den på et lavere nivå. Ingredienslisten din må stemme med påstandene, og CPSR bygget på den samme formelen hjelper deg å kontrollere dette.

Kriterium 3: dokumentasjon

Påstander, uttrykkelige eller underforståtte, må støttes av tilstrekkelig og etterprøvbar dokumentasjon, uansett hvilke testmetoder som brukes. Dokumentasjonen må stå i forhold til påstanden. En påstand om effekt krever studier, helst på det ferdige produktet eller en tilnærmet lik formel. En påstand om produkttypen, som “mild” eller “for sensitiv hud”, krever toleransedata. Eksisterende litteratur, ekspertvurdering og studier av forbrukeroppfatning kan brukes der det passer, og en god test bør være pålitelig, reproduserbar og etisk, i lys av det siste innen teknikken. Dokumentasjonen må ligge i produktinformasjonsfilen, klar for myndigheten. En lappetest med ett enkelt panel kan for eksempel støtte en påstand om toleranse, men ikke en påstand om effekt som den ikke målte.

Les også Miljøpåstander for kosmetikk: de nye EU-reglene

Kriterium 4: ærlighet

Presentasjonen av produktet må ikke overdrive ytelsen. Påstanden kan ikke villede brukeren om hva produktet kan gjøre sammenlignet med de reelle effektene eller med dokumentasjonen du har. Det omfatter også måten emballasjen, bildene og navnet virker sammen på: et retusjert bilde som antyder et resultat produktet ikke kan levere, bryter dette kriteriet, selv om ordlyden ser forsiktig ut. Utsagn om effekt må være i samsvar med produktkategorien. En rensekrem kan ikke antyde at den reparerer huden innenfra.

Kriterium 5: rettferdighet

En påstand må være rettferdig overfor konkurrenter og overfor ingredienser. Den må ikke nedvurdere andre produkter eller ingredienser som brukes lovlig, og den må ikke ta æren for egenskaper som alle produkter i kategorien deler. Det best kjente eksemplet er “fri for”-påstanden. “Fri for X” er akseptabelt når den gir reell informasjon, men den kan ikke antyde at produkter med X er farlige når de er lovlige og trygge. Den kan heller ikke fremheve fraværet av et stoff som allerede er forbudt eller som ingen bruker i den produkttypen, siden påstanden da ville antyde en fordel som ikke finnes.

Kriterium 6: informerte valg

Påstander må være klare og forståelige for den gjennomsnittlige brukeren og bør hjelpe vedkommende å velge. Unngå vagt eller teknisk fagspråk som brukeren ikke kan bedømme. Forbrukeroppfatningen er viktig: budskapet må ikke gjemmes i liten skrift eller motsies av den. Hvis et resultat bare gjelder under visse vilkår, som bruk over åtte uker, må påstanden si det på en synlig måte, og ikke bare i en fotnote.

Les også «Naturlig» og «økologisk»: ISO 16128 og COSMOS

Hvordan kriteriene virker sammen

Ta en ansiktskrem som påstår at den “reduserer rynker på 14 dager”. Etter de seks kriteriene må kremen være lovlig, den aktive ingrediensen må virkelig være i den, 14-dagers-påstanden trenger en datert studie på den ferdige kremen med målte resultater, bildet på esken må ikke vise en forvandling studien ikke ga, påstanden kan ikke nedvurdere andre kremer, og forbrukeren må forstå vilkårene. Det holder at ett av dem svikter for at påstanden skal være uakseptabel.

Dokumentasjon: hvor ligger bevisene?

Den ansvarlige personen oppbevarer bevis for hver påstand i produktinformasjonsfilen, sammen med sikkerhetsrapporten og produksjonsdokumentene. For påstander om holdbarhet, stabilitet eller mikrobiologisk renhet bør filen vise til de tilsvarende rapportene: en stabilitetstest for påstander om holdbarhet, en challenge-test for konservering og en test av mikrobiologiske spesifikasjoner for utsagn om kvalitet. Ta vare på versjonen av påstanden slik den ble publisert ved siden av dokumentasjonen, med dato, fordi myndighetene kan kontrollere hvordan og når hvert utsagn ble brukt.

Vanlige feil

• Påstander kopiert fra en konkurrent. Konkurrentens dokumentasjon tilhører ikke deg.
• Leverandørdata brukt som produktbevis. En råvarebrosjyre beviser sjelden en effekt av din ferdige formel.
• Medisinsk ordlyd. “Behandler”, “leger” eller “kurerer” inviterer til en annen regulatorisk kategori.
• Hypoallergen uten data. Å anta at ordet er trygt fordi formelen ser mild ut.
• Å glemme innhold på nett. Nettside, oppføringer på markedsplasser og innlegg i sosiale medier teller også.

En praktisk sjekkliste

1. List opp hver påstand, i ord og bilder, for hvert produkt og hver kanal.
2. Kontroller hver enkelt mot de seks kriteriene.
3. Knytt hver påstand til dokumentasjon i produktinformasjonsfilen.
4. Fjern eller omformuler påstander som dokumentasjonen ikke kan bære.
5. Gå gjennom alle påstander hver gang formelen eller markedsføringen endres.

Ofte stilte spørsmål

Er “dermatologisk testet” tillatt?

Ja, hvis du kan vise en reell dermatologisk studie av produktet og studien støtter det ordlyden antyder. Det betyr ikke at produktet passer for all hud.

Kan jeg si “naturlig” eller “økologisk”?

Slike begreper er påstander og må oppfylle de seks kriteriene. De trenger et tydelig grunnlag, som en anerkjent standard, og en konsekvent bruk som ikke villeder.

Gjelder forordningen utenfor EU?

Den gjelder produkter som bringes i omsetning i EU. Andre markeder har egne regler, så sjekk hvert bestemmelsessted før du gjenbruker ordlyden din.

Viktigste punkter

• Seks felles kriterier gjelder for hver påstand, i hver kanal.
• Dokumentasjonen må finnes før påstanden brukes og oppbevares i produktfilen.
• “Fri for”- og ingredienspåstander må være reelle, rettferdige og ikke nedvurdere andre produkter.
• Knytt hver påstand til riktig test: toleranse, stabilitet, konservering eller mikrobiologisk kvalitet.