Dusjsåpe og flytende såpe ser ut som badets enkleste produkter, men de består for det meste av vann, brukes hver dag av hele familien og selges ofte i store flasker, pumper og refillposer. Derfor handler dusjsåpetesting mindre om eksotiske metoder og mer om å få det grunnleggende riktig: en vannbasert dusjsåpe eller flytende såpe som selges i EU trenger vanligvis en challenge-test, en mikrobiologisk kontroll, en stabilitets- og emballasjetest og en signert sikkerhetsrapport (CPSR) før salg. Denne veiledningen forklarer hvert trinn, hva som skiller skyllebare produkter og hvor merkevarer oftest tråkker feil.
Innhold
- Det korte svaret
- Er dusjsåpe alltid et kosmetisk produkt?
- Hvorfor «skyllbar» ikke betyr «lav risiko»
- Challenge-testen: kjernetesten for en kroppsvask
- Testen av mikrobiologiske spesifikasjoner
- Stabilitet og emballasjekompatibilitet
- Trenger du en lappetest?
- Hva sikkerhetsvurdereren kontrollerer i CPSR
- Dusjsåpe, flytende håndsåpe og stykksåpe: hva endrer seg?
- Merkingspunkter som er spesifikke for vaskeprodukter
- Vanlige feil
- En praktisk testrekkefølge
- Ofte stilte spørsmål
- Viktigste punkter
Det korte svaret
Dusjsåpe, kroppsvask, dusjkrem og flytende håndsåpe er kosmetiske produkter etter forordning (EF) nr. 1223/2009. At produktet skylles av reduserer eksponeringen, men fjerner ikke forpliktelsene. Fordi produktene for det meste er vann, må konserveringssystemet dokumenteres med en challenge-test, partiet må være mikrobiologisk rent, formelen må forbli stabil i den faktiske emballasjen, og en kvalifisert sikkerhetsvurderer må signere CPSR. En lappetest er valgfri og støtter hovedsakelig påstander om hudvennlighet.
Er dusjsåpe alltid et kosmetisk produkt?
Et produkt hvis hovedformål er å rengjøre, parfymere eller pleie huden, er et kosmetisk produkt. Det omfatter dusjsåpe, dusjoljer, dusjkremer, 2-i-1-produkter for hår og kropp og vanlig flytende håndsåpe. Den ansvarlige personen må ha en produktinformasjonsfil (PIF), melde produktet i CPNP og merke det riktig.
Grensen flytter seg når hovedformålet blir desinfeksjon. Håndvaskprodukter som hovedsakelig presenteres som bakterie- eller virusdrepende, kan falle inn under biocidforordningen (EU) nr. 528/2012 som produkter for menneskers hygiene, som er et annet og mye tyngre regelverk. Påstander som «dreper 99,9 % av bakteriene» er den vanlige utløseren, så sjekk ordlyden med sikkerhetsvurdereren før du trykker den.
Les også Testing av kroppsskrubb: hva eksfoliatorer trenger før salg
Hvorfor «skyllbar» ikke betyr «lav risiko»
Skyllbare produkter blir på huden bare en kort stund, og sikkerhetsvurderingen gjenspeiler det. SCCS Notes of Guidance bruker en mye lavere retensjonsfaktor for skyllbare produkter enn for produkter som blir på huden, og flere ingredienser er tillatt bare, eller i høyere nivåer, i skyllbare produkter. Metylisotiazolinon er for eksempel tillatt bare i skyllbare produkter og bare opptil 0,0015 %. Parfymeallergener må oppgis på etiketten over 0,01 % i skyllbare produkter, mot 0,001 % i produkter som blir på huden.
Likevel gjør flere forhold at risikoen er reell:
- Daglig bruk på hele kroppen, ofte flere ganger om dagen for håndsåper.
- Kontakt med øyne og ansikt, særlig med 2-i-1- og familieprodukter.
- Høyt vanninnhold og varme, fuktige bad, som passer mikroorganismer.
- Tensidbelastning, som kan tørke ut eller irritere sensitiv hud.
- Bruk av barn, selv når produktet ikke markedsføres til dem.
Challenge-testen: kjernetesten for en kroppsvask
Tensider er ikke et konserveringssystem. Vannbaserte dusjsåper og flytende såper trenger nesten alltid en challenge-test, som med vilje forurenser produktet med fem referansemikroorganismer og kontrollerer over 28 dager om konserveringsmidlene reduserer dem raskt nok. ISO 11930 er referansen de fleste sikkerhetsvurderere i EU forventer.
Test den endelige formelen, helst i den endelige emballasjen, fordi parfyme, pH, fortykningsmiddel og til og med pumpen kan endre resultatet. Produkter som selges som «uten konserveringsmidler» eller «naturlige» trenger testen like mye, fordi beskyttelsen da avhenger av mindre kjente ingredienser. Store refillpakninger og pumpedispensere på felles toaletter er utsatt for forurensning i flere uker, og det er nøyaktig det testen simulerer.
Testen av mikrobiologiske spesifikasjoner
En challenge-test viser at formelen kan forsvare seg selv. Den sier ikke om et bestemt parti forlot fabrikken rent. Det er jobben til testen av mikrobiologiske spesifikasjoner, som teller bakterier, gjær og mugg og kontrollerer for spesifiserte patogener.
ISO 17516 fastsetter de mest brukte grensene: opptil 1000 kolonidannende enheter per gram for kosmetikk generelt, som dusjsåpe, og en strengere grense på 100 per gram for produkter til barn under tre år, øyeområdet og slimhinner, med E. coli, P. aeruginosa, S. aureus og C. albicans fraværende i ett gram. Test det første produksjonspartiet og gjenta testen jevnlig. Vannkvalitet og utstyrshygiene hos produsenten er de vanligste kildene til problemer.
Les også Testing av body lotion: hva hånd- og kroppskrem trenger før salg
Stabilitet og emballasjekompatibilitet
Dusjsåper endrer seg mer enn folk tror. Saltfortykkede tensidsystemer kan miste eller få viskositet, perlemorsmidler og oljer kan skille seg, parfymer kan misfarges og pH kan drive, noe som igjen kan svekke konserveringsmidlet. En stabilitets- og kompatibilitetstest lagrer produktet under akselererte forhold og kontrollerer utseende, lukt, pH og viskositet på faste tidspunkter.
Emballasjen betyr like mye som formelen. PET- og HDPE-flasker, flip-top-lokk, pumper og stående poser kan absorbere parfyme, lekke, sprekke under spenning eller tette seg. Stabilitetsdataene støtter også etiketten: produkter med holdbarhet over 30 måneder bærer symbolet for holdbarhet etter åpning, mens produkter med 30 måneders holdbarhet eller mindre trenger en «best før»-dato.
Trenger du en lappetest?
EU-lovgivningen krever ikke lappetest. For et skyllbart produkt er den valgfri, men den er nyttig når du påstår «dermatologisk testet» eller «egnet for sensitiv hud», fordi påstandsforordningen (EU) nr. 655/2013 krever at slike påstander dokumenteres med bevis. En lappetest påfører produktet under okklusjon i 48 timer; skyllbare produkter testes ofte fortynnet, etter avtale med laboratoriet og vurdereren.
Hva sikkerhetsvurdereren kontrollerer i CPSR
- Sammensetning: tensidnivåer, konserveringsmidler og deres grenser i vedlegg V, parfyme og dens allergener.
- Eksponering: daglig bruk, hele kroppsflaten, retensjon for skyllbare produkter, mulig øyekontakt.
- Urenheter: teknisk uunngåelige spor, for eksempel i etoksylerte tensider, må vises å være trygge.
- Testdata: resultater fra challenge-test, mikrobiologiske tester og stabilitetstester for den nøyaktige formelen.
- Advarsler: som «unngå kontakt med øynene» der det er relevant.
De fleste dusjsåper inneholder parfyme, så hos oss havner de vanligvis i nivået Kompleks CPSR.
Les også Sikkerhetstesting av babykosmetikk: hva filen må vise
Dusjsåpe, flytende håndsåpe og stykksåpe: hva endrer seg?
- Flytende håndsåpe: brukes mange ganger om dagen og fylles ofte på fra store pakninger, så konservering og partihygiene betyr enda mer.
- Dusjolje: en vannfri olje kan være lavrisiko etter ISO 29621, så en dokumentert vurdering kan noen ganger erstatte challenge-testen.
- Stykksåpe: lite vann og høy pH betyr vanligvis lav mikrobiologisk risiko, men CPSR er fortsatt påkrevd.
- 2-i-1 hår- og kroppsvask: hodebunn, hår og øyne kommer i tillegg til eksponeringen.
Merkingspunkter som er spesifikke for vaskeprodukter
Oppgi alle ingredienser med INCI-navn, inkludert parfymeallergener over terskelen for skyllbare produkter. Forordning (EU) 2023/1545 la til mange allergener i merkelisten: produkter som bringes i omsetning fra 31. juli 2026 må følge de nye reglene, og produkter som allerede var på markedet før den datoen, kan bli værende til 31. juli 2028. Refillposer og bulkbeholdere trenger også fullstendig merking, ikke bare flasken i hyllen.
Vanlige feil
- Å teste en laboratorieprototype og deretter endre parfyme eller fortykningsmiddel.
- Å kjøre challenge-testen i en krukke når produktet selges i pumpe eller pose.
- Å hoppe over den mikrobiologiske kontrollen av det første produksjonspartiet.
- Å komme med antibakterielle påstander som gjør en såpe til et biocid.
- Å anta at en kjent leverandørbase ikke trenger testing i din formel.
En praktisk testrekkefølge
- Fastsett den endelige formelen og emballasjen.
- Start stabilitetstesten og challenge-testen parallelt.
- Test det første produksjonspartiet mikrobiologisk.
- Send alle data til sikkerhetsvurdereren for CPSR.
- Meld produktet i CPNP og ferdigstill etiketten.
Ofte stilte spørsmål
Trenger hver dusjsåpe en challenge-test?
Nesten alle vannbaserte gjør det. Vannfrie dusjoljer kan være unntatt etter en dokumentert risikovurdering etter ISO 29621, avgjort av sikkerhetsvurdereren.
Kan jeg gjenbruke testresultater for ulike dufter?
Noen ganger. Hvis basen og konserveringsmidlene er identiske, kan en vurderer godta en begrunnet tilnærming, men en ny parfyme kan endre pH, stabilitet og konservering, så spør før du antar noe.
Testes flytende håndsåpe annerledes enn dusjsåpe?
Testene er de samme; det som skiller i sikkerhetsvurderingen er eksponering, bruksfrekvens og doseringssystem.
Viktigste punkter
- Dusjsåpe og flytende såpe er kosmetikk; desinfeksjonspåstander kan gjøre dem til biocider.
- Vannbaserte vaskeprodukter trenger en challenge-test og et rent, testet parti.
- Stabilitet i den faktiske emballasjen støtter både sikkerhet og datoen på etiketten.
- Skylling reduserer eksponeringen, men fjerner ikke CPSR eller merkereglene.